Integrering av flyktninger er en sammensatt prosess som krever at alle involverte gjør en innsats. Flyktningene må tilpasse seg vertssamfunnet uten å samtidig gi slipp på sin egen kulturelle identitet. Vertssamfunnet og offentlige institusjoner må på sin side være villige til å ta imot flyktningene og møte behovene til en mangfoldig befolkning.
Flyktningkonvensjonen av 1951 (🇬🇧) og tilleggsprotokollen fra 1967 legger stor vekt på integrering av flyktninger. Flyktningkonvensjonen definerer sosiale og økonomiske rettigheter som er utviklet for å hjelpe integreringen. I artikkel 34 oppfordres stater til å legge til rette for «assimilering og erverv av statsborgerskap» for flyktninger.