Mange flyktninger og andre mennesker på flukt lever i fattigdom. 85 % av alle flyktninger lever i utviklingsland. Én tredjedel av dem befinner seg i de minst utviklede landene hvor ekstrem fattigdom er utbredt. 

En evaluering fra 2021 viste at i Libanon lever ni av ti syriske flyktninger i ekstrem fattigdom. En undersøkelse som UNHCR/Verdensbanken utførte for å se på konsekvensene av covid-19 viser også at rundt halvparten av flyktningene i Uganda er anslått til å leve under fattigdomsgrensen. Uganda huser den største flyktningebefolkningen i Afrika, med 1,5 millioner flyktninger, hovedsakelig fra Sør-Sudan. 

I kampen mot fattigdom blant flyktninger og mennesker på flukt, jobber UNHCR med å styrke og utvide systemene for sosial beskyttelse slik at de også inkluderer mennesker som tvinges til å forlate hjemmene sine. Dessuten jobber UNHCR for å sikre at flyktninger har like rettigheter til økonomisk inkludering og arbeid. Noe som kan være med på å sikre folks levebrød. 

Et konkret initiativ er Forbundet for å bekjempe fattigdom. Her har UNHCR slått seg sammen med Verdensbankens partnerskap for økonomisk inkludering og 13 NGO-partnere. Forbundet har som mål å bekjempe fattigdom for 500 000 husholdninger, både flyktninger og vertskapet deres, i 35 land og innen 5 år.

Manglende matsikkerhet gjør folk at folk blir mer utsatt for seksuelt misbruk, vold og utnyttelse. I tillegg til at risikoen for manglende matsikkerhet også forsterker faktorene som tvinger folk på flukt. Globalt opplevde 135 millioner mennesker på tvers av 55 land og territorier akutt mangel på matsikkerhet i 2019. Rundt 80 % av alle som er tvunget på flukt bor i land eller områder som er påvirket av feilernæring og akutt mangel på matsikkerhet. 

Som en konsekvens av lite midler til humanitærhjelp, får flyktninger ofte reduserte matrasjoner. Dette kan føre til økt risiko for feilernæring, anemi og hemmet vekst hos barn. I 2021 førte pengemangel  til at 72 % av de nesten fem millioner flyktningene som befinner seg i Øst-Afrika og Afrikas horn fikk redusert mattilførsel. 

UNHCR bidrar til støtteordninger for mat til flyktninger sammen med blant annet Verdens matprogram (WFP). I tillegg støtter UNHCR myndigheter med å iverksette tiltak for å kontrollere feilernæring. De gjør dette ved å fremme riktig praksis overfor småbarn og spedbarn. UNHCR kjemper også for å inkludere flyktninger i ernæringsprogrammer sammen med partnere og myndigheter. 

Som et konkret tiltak, har UNHCR og WFP i flere år innført hager over flere etasjer i flyktningleire i Kenya og Etiopia. Disse hagene er en del av en strategi for matsikkerhet, for å bidra til et variert kosthold og styrke flyktningenes bidrag til matforbruket.

7,9 million flyktninger er barn i skolealder (innen utgangen av 2020). Tilgangen deres til utdanning er begrenset. Omtrent halvparten av dem har ikke tilgang til skolegang i det hele tatt. Registreringsandelen på alle nivåer er lavere enn den for ikke-flyktninger. Etter hvert som flyktningbarna blir eldre, blir situasjonen raskt verre. De i ungdomsskolen er de som står i størst fare for å falle av. 

I 2019–2020 var 68 % av flyktningbarna registrert i skolen på grunnskolenivå. I ungdomsskolen var det bare 34 %. På videregående hadde andelen falt helt ned til 5 %. 

I tillegg peker flere indikatorer på redusert kvalitet i flyktningenes utdanning. Det kan være så mye some 70 elever per lærer. De har også andre utfordringer, slik som mangel på utdannede lærere, klasserom og skolematerialer samt rekvisita. 

UNHCR samarbeider med myndigheter, internasjonale organisasjoner, NGOer og private sektor for å sikre at flyktninger får kvalitetstudanning – både barn og ungdom. Det viktigste er å inkludere flyktninger i nasjonale utdanningssystemer i tett samarbeid med nasjonale myndigheter. I UNHCRs øyne er dette det mest bærekraftige alternativet. 

Ett eksempel på dette er UNHCRs partnerskap med Educate a Child, som siden 2012 har hjulpet 1,2 millioner barn som er flyktninger eller internt fordrevne med å få tilgang til grunnskoleutdanning. De har også redusert risikoen for at de faller ut av skolen i land som Syria, Rwanda og Sør-Sudan. 

I områder med høyt utdanningsnivå har UNHCR satt et ambisiøst mål sammen med partnere – 15by30-målet. Målet er å sikre at 15 % av flyktningungdommer, totalt rundt 500 000 flyktninger, har tilgang til høyere utdanning innen 2030. Ett initiativ som skal bidra til dette ambisiøse målet er UNHCRs såkalte DAFI-stipendprogram. Siden 1992 har programmet støttet over 18 000 unge flyktninger med stipender slik at de kan gå på universitetet.  

Kvinner og jenter utgjør rundt halvparten av alle flyktninger, internt fordrevne og statsløse mennesker verden over. Diskrimineringen og ulikheten som kvinner og jenter opplever i noen samfunn bare forsterkes når de er på flukt. Flukt kan forsterke sårbarheten til kvinner som for eksempel er alene, gravide eller er husstandens overhode. 

Den sosioøkonomiske påvirkningen covid-19-pandemien har hatt på lokalsamfunn med fordrevne mennesker har forverret de økende farene for vold, misbruk og seksuell utnyttelse, som igjen er konsekvenser av kjønnsulikhet. Pandemien har også ført til at mange flyktningjenter har hoppet av skolen for å jobbe eller gifte seg. 

Alt arbeidet UNHCR utfører styres av retningslinjene til UNHCR for alder, kjønn og mangfold, samt flere spesifikke forpliktelser for å sikre likhet for kvinner og jenter. I tillegg til å gjøre verden til et tryggere sted for kvinner og jenter. Ett konkret element er å sikre at kvinner og jenter som er på flukt får tilbud om individuell registrering og dokumentering, som er et viktig forhåndskrav for likhet. Med programmene til UNHCR får kvinner mulighet til å styrke lederferdighetene sine. Programmene sørger også for at antallet jenter som hindres fra å få tilgang til utdanning reduseres, samt sikrer at kvinner og jenter har tilgang til muligheter. 

Her er ett eksempel fra Kamerun. I hovedstaden Yaoundé har UNHCR samarbeidet med et flyktningkollektiv med representanter fra forskjellige flyktninggrupper, men kvinner var kraftig underrepresentert. I samarbeid med myndighetene og NGO-partnere avholdt UNHCR økter som gikk ut på styrke flyktningekvinner og informere dem om ledermuligheter. Resultatene viser at det er kjønnslikhet i representasjonen på veien videre. 

På globalt nivå tar UNHCR del i en rekke internasjonale fora som fokuserer på kjønnsproblemer og seksuell vold, slik som UN Action against Sexual Violence in Conflict og Inter-Agency Standing Committee’s Expert Group on Protection from Sexual Exploitation and Abuse.

Tilgang til trygg og bærekraftig strøm er et grunnleggende menneskelig behov. Begrenset tilgang til strøm påvirker på negativt vis befolkninger som allerede har humanitære behov. Det kan spesielt føre til økt risiko for kvinner og barn. Imidlertid viser en evaluering at ca. 97 % av befolkninger på flukt i leire har begrenset eller ingen tilgang til strøm. Minst 80 % er avhengige av ved til matlaging og varme. 

Tilgang til pålitelig og bærekraftig strøm, inkludert flere timer med lys, betyr at flyktninger kan jobbe, studere, drive bedrift, være sosiale og online. Det igjen fører til mer trivsel og selvstendighet. Når flyktninger har renere drivstoff til matlaging betyr det at de kan bruke mindre tid til å samle ved, noe som kan være farlig for kvinner og barn. I tillegg til å unngå helsefarene ved å inhalere røyk fra åpen ild. 

UNHCR jobber med mange forskjellige partnere for å finne løsninger som skal tilby ren strøm til mennesker på flukt, inkludert ved å fremme teknologier for bærekraftig strøm til husholdninger. I Kutupalong-leiren i Bangladesh, hjem til over 800 000 Rohingya-flyktninger, har UNHCR distribuert flytende petroleumsgass til over 100 000 husholdninger for å sikre trygg og sunn strøm til matlaging. I Etiopia gir UNHCR og IKEA Foundation støtte til små solcelle-kooperativer som tilbyr ren og rimelig strøm til somaliske flyktninger, samt vertskapet deres. 

I 2020 lanserte UNHCR sammen med privat sektor, myndigheter og organisasjoner Clean Energy Challenge. Dette for å nå et ambisiøst mål om å skaffe rimelig, pålitelig og bærekraftig energi til alle steder hvor mennesker som er på flukt og lokalsamfunnene de oppholder seg i innen 2030.

Mangel på internettforbindelse samt dyre elektroniske enheter og begrensede muligheter for opplæring hindrer mange flyktninger og internt fordrevne fra å bruke ny teknologi. UNHCR mener at flyktningebefolkninger og vertskapet deres har rett til å ta del i et tilkoblet samfunn. 

UNHCR har lansert tiltaket Tilkoblingsmuligheter for flyktninger  ledet av innovasjonstjenesten til UNHCR. Målet med tiltaket er å sørge for digital inkludering, samt kunne tilby tilgang til teknologi for mennesker som er tvangsfordrevne. Noe som gjør det mulig for dem å skape en bedre fremtid for seg selv, familiene og verden. 

UNHCR jobber med flere partnere, inkludert fra privat sektor. Dette for å sikre bedre tilkoblingsmuligheter for flyktninger, samt å kunne utnytte teknologi og nyskapende tilnærminger i humanitære situasjoner. I 2021 signerte UNHCR et partnerskap med Ericsson for å skaffe offentlige tilkoblingsmuligheter til folk i humanitære kriser. Siden 2013 har UNHCR og Vodafone Foundation utvidet flyktningers tilgang til utdanning gjennom Instant Network Schools-programmet i land som Mosambik, Den demokratiske republikken Kongo og Kenya. 

Det er også mange flyktninger som bruker kreativ og nyskapende teknologi til å løse problemer og ta fatt på utfordringer, om de får sjansen til det. Et eksempel er fra flyktningsleiren Zaatari i Jordan – hvor den syriske flyktningen Marwan, som studerer robotikk på leirens Innovasjonslab, laget en robot som kan dele ut håndsprit og bidra i kampen mot covid-19.

Flyktninger, internt fordrevne mennesker og statsløse befolkninger risikerer stadig å bli ekskludert – sosialt, økonomisk og politisk – i tillegg til at de allerede er blant verdens mest sårbare og underforsynte befolkninger. 

Over hele verden finnes det minoritetsgrupper og innfødte som risikerer å leve på utsiden av samfunnet. Tvangsforflytning forsterker ofte diskrimineringen og ulikheten de opplever. Dette er for eksempel virkeligheten til Awá Mayasque-samfunnet i Colombia, som i flere tiår har vært blant landets millioner internt fordrevne. 

En annen sårbar gruppe er LHBTI+ flyktninger som selv etter å ha flyktet fra forfølgelse, vold og rettighetsbrudd ofte fortsatt møter på stigmatisering, diskriminering og trusler mens de er på flukt. 

UNHCR styres av retningslinjene for alder, kjønn og mangfold i arbeidet med å sikre like muligheter og sette en stopper for diskriminering. Dette ved å fremme sosial, økonomisk og politisk inkludering for alle, uavhengig av alder, kjønn, seksuell legning, funksjonsevne, etnisitet, religion eller annen status. Samtidig kjemper UNHCR for at stater skal innføre migrasjonslover som sikrer og støtter inkludering. 

UNHCR jobber også med myndigheter og andre samarbeidspartnere for å utrydde statsløshet og sikre at menneskerettene til statsløse personer blir ivaretatt, uten diskriminering, til tross for mangel på statsborgerskap. Den ti år gamle #IBelong-kampanjen har som mål å utrydde statsløshet innen 2024.

Konsekvensene av klimakrisen er i økende grad sett på som forsterkende når det kommer til sårbarhet, trusler og konflikter. Dette resulterer i at folk må flykte. Nesten ni av ti flyktninger og syv av ti internt fordrevne kommer fra de landene som er mest sårbare for klimaendringene og minst tilpasningsdyktige i møte med dem. 

I tillegg befinner mennesker som er tvunget på flukt og vertene seg på frontlinjene av klimakrisen. Ettersom de bor i klimasoner hvor flom, tørke, ørkenspredning og ekstremvær forverrer de tøffe forholdene de opplever. Dette kan man for eksempel se i Somalia, Sør-Sudan og Bangladesh. 

Med utgangspunkt i en strategi for klimahandling styrker UNHCR innsatsen og øker ambisjonsnivået med å tilby rettshjelp. Dette for å sikre bedre beskyttelse av mennesker på flukt på grunn av klimaendringene. Det gjøres ved å redusere miljømessig forfall, styrke klima-robusthet i omgivelser preget av tvangsforflytning og samtidig begrense vårt eget klimaavtrykk. 

Et eksempel kan observeres i flyktningeleiren Minawao i Kamerun, hvor UNHCR og samarbeidspartnere har satt i gang flere program for å reversere avskoging siden 2018. Flyktninger og vertskapene deres har plantet 360 000 frø. Dermed har de gjort leiren og nærmiljøet rundt den mer miljøvennlig. 

UNHCR driver også med bevisstgjøring og kjemper for endring gjennom deltakelse i flere globale fora og fremgangsmåter som Platform on Disaster Displacement.

På verdensbasis er mer enn 84 millioner mennesker er tvunget fra hjemmene sine  Krig, vold og forfølgelse (midten av 2021) er årsaken. Dette gjør at millioner av flyktninger og internt fordrevne mennesker i stor grad kjenner på mangel på fred og rettferdighet hver dag. 

Som UNHCR har belyst flere ganger, resulterer verdens manglende evne til å skape fred og avslutte konflikter i at antallet globale tvangsforflytninger slår tragiske rekorder år etter år. Samtidig er det færre flyktninger og internt fordrevne som vender hjem hvert år. I tiåret fra 2010 til 2019 kunne bare 3,9 millioner flyktninger vende tilbake frivillig,  sammenlignet med nesten 10 millioner og flere enn 15 million i tiårene før. 

Ved slutten av 2020 befant 76 % av alle flyktninger seg i langvarige kriser. Totalt var det 49 flyktningkriser som kjennetegnes av minst fem år med tvangsforflytning på rad. 

Mangel på rettferdighet er også direkte knyttet til englobal utfordring som ofte blir oversett, statsløshet: Millioner av mennesker verden over blir nektet statsborgerskap grunnet diskriminering eller mangler i statsborgerlover. Statsløsheten deres fører ofte til at de blir frarøvet grunnleggende tjenester og rettigheter, som å gå på skole og til lege, åpne bankkonto eller kjøpe hus. 

Gjennom #IBelong-kampanjen og en global handlingsplan arbeider UNHCR sammen med myndigheter og samarbeidspartnere for å avskaffe statsløshet innen 2024. Arbeidet består blant annet av kampen for å sikre lovfestet identitet til alle. Det inkluderer registrering ved fødsel, lovendringer for å unngå nye tilfeller av statsløshet og sikre statsløse mennesker en vei til statsborgerskap og bedre identifisering av statsløse befolkninger. 

Vi har oppnådd svært mye fremgang. I 2019 ble for eksempel Kirgisistan det første landet i verden til å utrydde statsløshet fullstendig innenfor egne grenser. Dessuten ble Elfenbenskysten det første landet i Afrika til å ta i bruk en metode som kunne identifisere og beskytte statsløse mennesker.

Behovet for sammenslåing for å hjelpe, beskytte og finne løsninger for verdens flyktninger har aldri vært mer akutt, nå som tvangsfordriving øker hvert år over hele verden. 

UNHCR jobber med mer enn 900 samarbeidspartnere verden over- fra myndigheter og internasjonale organisasjoner til ikke-statlige organisasjoner, grasrot-bevegelser og tiltak ledet av flyktninger. Søkelyset på styrket samarbeid er fremhevet i Global Compact on Refugees som ble tatt i bruk i 2018. Det krever at hele samfunnet er med på å tilnærme seg flyktninghjelpen, inkludert privat sektor, akademia, sivilsamfunn og flyktninger selv. 

Dette skjedde på det aller første Globale flyktingforumet in 2019. Her kom mer enn 3000 deltakere sammen. De forpliktet seg til flere enn 1400 konkrete løfter for å nå ambisjonene til Den globale avtalen for flyktninger. 

En av UNHCRs langvarige samarbeidspartnere er Microsoft: Vi har siden 1999 jobbet sammen for å styrke tusener av unge flyktningers digitale ferdigheter og opplæring i datavitenskap i Kakuma-leiren i Kenya. Selskapet Uniqlo er en annen UNHCR-partner som siden 2006 har donert flere enn 35 millioner klesplagg til flyktninger i mer enn 48 land. De har også gitt tusenvis av flyktninger yrkesopplæring og muligheten til å tjene til livets opphold over hele Asia.