Flere og flere rohingyaer er på flukt fra vold i Myanmar – og tallene forsetter å øke.

De går i dagevis gjennom jungel og fjellkjeder, eller begir seg ut på farlige sjøferder over Bengalbukten.

De ankommer utmattede, sultne og tørste – og trenger øyeblikkelig nødhjelp og internasjonal beskyttelse.

Gi din støtte nå

860 000 Rohingya-flyktninger antas å ha flyktet til Bangladesh siden 25 august 2017.

 

Per juli 2020, ifølge UNHCRs familietelling

Rohingyane er en statsløs muslimsk minoritet i Myanmar. Da volden i den Myanmars delstaten Rakhine ble trappet kraftig opp 25 august i år økte flyktningestrømmen til nabolandet Bangladesh betraktelig. Majoriteten av rohingaene som lykkes i å komme seg til Bangladesh er kvinner og barn, inkludert nyfødte spedbarn. I tillegg er det også en god del eldre mennesker som har et stort behov for hjelp og beskyttelse – de har ingenting, og trenger all hjelp de han få.

Over halvparten av de nyankomne har søkt tilflukt i flyktningeleirene Kutupalong og Nayapara, sør i Bangladesh, eller i provisoriske områder som fantes allerede før den store tilstrømmingen. Enkelte har slått seg sammen med sine familiemedlemmer der, mens andre har kommet for å få hjelp – hvilket legger ytterligere press på de allerede knappe ressursene som finnes ved leirene.

«De brente ned husene våre, og jaget oss ut med kuleskudd og geværer. Vi vandret gjennom jungelen i tre dager»

– Mohammed som flyktet med sin familie på syv, inkludert et spedbarn som ble født i løpet av vandringen.

 

Nye provisoriske bosetninger har blitt satt opp over natten, og den økende mangelen på tilstrekkelig ly, vann og sanitæranlegg vekker bekymring. Mange flyktninger søker fortsatt tilflukt i svært midlertidige boløsninger – ofte kun bestående av en presenning holdt oppe av bambuspinner. Systemene for infrastruktur og tilgjengelige tjenester er overbelastet. Lokale landsbyer har tatt til seg nyankomne, noe som legger ytterligere belastninger på de allerede svært begrensede ressursene de har å rutte med.

Situasjonen blir stadig mer kritisk ettersom flere og flere flyktninger ankommer hver dag. Mange flyktninger forteller om tilfeller av ekstrem vold og viser frem arrene sine. En god del sliter også med traumer som følge av flukten de har gjennomgått. Ifølge dem er det mange familier som fortsatt er på flukt, og om forsøker å komme seg til Bangladesh. Ettersom flere og flere flyktninger ankommer hver dag er det akutte behov for ly, tepper, helsetjenester og annen nødhjelp. I tillegg har både flyktningene og vertsamfunnene akutt behov av rent vann – som er livsnødvendig for å begrense risikoen for vann- og luftborene sykdommer. Gravide, småbarn og eldre mennesker er mest utsatte.

Hva gjør UNHCR for å hjelpe?

Rohingya-krisen er i dag den raskest voksende flyktningkrisen i verden. Vi samarbeider med Bangladeshiske myndigheter og partnere for å forsøke å dekke de enorme humanitære behovene. Ved midten av oktober hadde UNHCR flydd over 700 metriske tonn livsviktig nødhjelp som telt, presenninger, tepper, myggnetting, matlagningsutstyr og plastkanner. Flere flyvninger er planlagt i nærmeste fremtid.

Sammen med våre partnere hjelper vi i tillegg regjeringen med planleggingen av «Kutupalong Extension» – en ny leir rett i nærheten av den allerede eksisterende Kutupalong-flyktningeleiren, der kapasiteten nå er sprengt. I forbindelse med konstruksjonen har UNHCR blant annet finansiert en ny vei, som i første omgang skal lette arbeidet med å transportere materialer, til å bygge latriner og brønner, og til å forbedre drikkevanns- og sanitetsfasiliteter. Når leiren er ferdigstilt kommer veien til å bli brukt av flyktningene som bor i leiren.

For å redusere smittefare og risikoen for akutte helseproblemer er vi også i ferd med å bygge 8000 latriner for flyktningene. 500 latriner er allerede satt opp av UNHCR og våre partnere, i tillegg til 51 grunne rørbrønner og 8 dype rørbrønner. Vi støtter i tillegg regjeringens koleravaksine-program, som ble igangsatt 10 oktober i samarbeid med UNICEF og WHO.

Sammen med Bangladesh Refugee Relief and Repatriation Commission, utfører vi familietellinger i de utvidede delene av Kutupalong og Balukhali-leirene. Kartleggingen av familier og utsatte gjør at det vil bli enklere å koordinere og forbedre nødhjelp-leveransene i fremtiden. I tillegg har ‘beskyttelses-gruppen’ – en egen gruppe som jobber med beskyttelse av flyktninger – trappet opp sin virksomhet i alle leirene. Gruppen er ledet av UNHCR, og jobber med å opprette henvisningssystemer og trygge områder for kvinner som har blitt ofre for kjønnsbasert vold. De jobber også med å lage en oversikt over barn som er spesielt utsatte, slik at de kan få den hjelpen de trenger.

Samtidig står våre team klare med full beredskap som følge av rapporter om nye potensielle flyktningetilstrømminger via land og vann. UNHCR og våre partnere støtter i tillegg oppunder regjeringens arbeid med å klargjøre og tilrettelegge for potensielle nyankomne.

UNHCR øker sin tilstedeværelse i feltet gjennom å utplassere flere nødhjelpspersonale i ulike sektorer. Per dags dato har vi en krisestab på over 182 ansatte i Bangladesh, hvorav 84 ansatte er rekruttert nasjonalt. Vi vil fortsette å øke vår tilstedeværelse og utvide våre operasjoner i takt med at omfanget av krisen vokser, og behovene øker.

For å være i stand til å dekke de massive humanitære behovene i Bangladesh frem til februar 2018, trengs det $ 83,7 millioner dollar til UNHCRs arbeid for å bistå Rohingyaene i det som nå er verdens raskest voksende flyktningkrise. Mye mer må gjøres for å møte de akutte behovene til barn, kvinner og menn som har flyktet fra konflikt.