'
;

Internt fordrevne personer

Internt fordrevne (IF) har ikke krysset noen grense på sin leting etter trygghet. De er, i motsetning til flyktninger, på flukt i eget hjemland.

Selv om årsaken til at de flyktet kan være like, holder IF seg innenfor grensene av sitt eget land, og er under sine egne myndigheters beskyttelse, selv om de samme myndighetene kan være årsaken til at de flyktet. Som resultat av dette, er disse menneskene blant de mest sårbare i verden.

Selv om FNs høykommissær for flytninger (UNHCR) sitt opprinnelige mandat omfatter ikke spesifikt internt fordrevne, har vi i årevis brukt vår kompetanse til å gi dem hjelp og beskyttelse.

Ved utgangen av 2014 hadde en var det så mange som 38 millioner mennesker som var internt fordrevet som følge av voldshandlinger. Dette er det høyeste tallet noensinne. Ufattelige 11 millioner av disse ble nylig drevet på flukt i løpet av 2014 – noe som tilsvarer 30 000 mennesker per dag, ifølge Flyktningehjelpens (Det norske flyktningeråd) Internal Displacement Monitoring Centre (IDMC) i Geneve (??). UNHCR tok hånd om rundt 26 millioner av de internt fordrevne i verden i 2014.

I IDMCs Globale overblikk for 2015 (??) ble det rapportert at det meste av økningen i av fordrevne mennesker i løpet av året, skyldtes de langvarige krisene i Den demokratiske republikken Kongo, Irak, Nigeria, Sør-Sudan og Syria. Totalt utgjorde disse fem landene 60 prosent av alle nye internt fordrevne i verden. Irakiske sivile utgjorde den største andelen nye internt fordrevne, med minst 2,2 millioner fordrevet i 2014, mens minst 40 prosent av Syrias befolkning, eller 7,6 millioner mennesker, har totalt blitt fordrevet – noe som utgjør det største antallet i verden. Europa opplevde for første gang på mer enn et tiår store mengder internt fordrevne mennesker. Dette kom av krigen i det østlige Ukraina, der mer enn 640 000 mennesker flyktet fra sine hjem.