Retten til familieliv er en menneskerettslig minimumsstandard, som de skandinaviske landene er forpliktet til å følge. UNHCR i Nord-Europa og NOAS lanserte 27. November en rapport som sammenligner norsk, svensk og dansk politikk og praksis for familiegjenforening for flyktninger.
Norge har sammenlignet med Sverige og Danmark den dyreste og mest krevende prosessen for flyktninger som ønsker trygg gjenforening med sin familie i Norge. Alle flyktninger møter i Norge de samme, strenge fristene og søknadsbetingelsene, uavhengig av beskyttelsesstatus. Men er du flyktning i Danmark, har det stor betydning hvilken beskyttelsesstatus du har fått. Er du syrer som har fått subsidiær beskyttelse i Danmark i 2015 eller senere på grunn av den generelle situasjonen i Syria, nektes du å søke om familiegjenforening før etter tre år.
Også Sverige har kort frist for flyktningen til å søke om familiegjenforening etter innvilget beskyttelse. Men flyktningfamilier i Sverige er unntatt gebyr, og svenske myndigheter stiller ikke samme strenge tidsfristene og søknadsbetingelsene overfor gjenværende familie som norske myndigheter.
FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) har tidligere uttalt at det er «uoverstigelige hindringer og barrierer som en flyktning møter i en søknadsprosess om familiegjenforening i Norge».
Høyt søknadsgebyr
I Sverige og Danmark gjøres unntak for flyktninger fra krav om søknadsgebyr ved familiegjenforening. I Norge er søknadsgebyret, også for flyktninger, 10.500 kr. Det er ofte vanskelig – om ikke umulig – å innfri for flyktninger som nettopp har kommet til landet. Kun barn under 18 år unntas gebyret. Mange flyktninger må ty til svart arbeid eller svært dyre lån for å kunne betale gebyret. Norge bør gjøre som Sverige og Danmark, og unnta flyktninger fra gebyrkrav.
Korte frister og farlige reiser
For å unntas inntektskrav, krever Norge at søknad om familiegjenforening må registreres på nett innen seks måneder etter innvilget flyktningstatus. Familien i hjemlandet må innlevere nødvendig dokumentasjon på riktig utenriksstasjon/søknadssted innen ett år. I Sverige må det søkes innen tre måneder, men det er ingen fastsatt frist for innlevering av dokumenter. Danmark opererer ikke med tidsfrister. Tidsfristene i Norge og Sverige bør fjernes.
Flyktninger som har kommet til Norge/Sverige burde tillates å kunne søke på vegne av familiemedlemmer i hjemlandet. Det er spesielt viktig i tilfeller der familiemedlemmene utsettes for fare hvis de må reise til norsk utenriksstasjon/søknadssted for å innlevere dokumenter, eller der reisen gjør at barn skilles fra forelder.
Flyktninger i Danmark tillates i noen sammenhenger å søke gjenforening på vegne av familiemedlemmer, hvis familiemedlemmene befinner seg i et konfliktområde.
Tilknytningskrav
I Norge kan flyktningfamilier ifølge utlendingsloven bli nektet gjenforening «dersom familielivet kan utøves i et trygt land som familien samlet sett har sterkere tilknytning til». Norge kan avslå søknaden selv om en søknad om familiegjenforening ikke vil bli innvilget i landet det henvises til.
Et slikt tilknytningskrav er ikke i seg selv et grunnlag for å avslå en søknad om familiegjenforening i Sverige og Danmark. Norge bør fjerne kravet.
Bør fritt kunne velge partner
Flyktninger bør som andre fritt kunne velge livspartner, uten begrensninger basert på tidspunktet når forholdet ble etablert. Danmark gir samme rettigheter til familiegjenforening, uavhengig av når familielivet startet. Krav som fire års arbeid eller utdanning i Norge for å få familien hit, som gjelder dersom familien er etablert etter flukten, bør fjernes. Norge og Sverige bør unnta flyktninger fra inntektskravet, også når familielivet har blitt etablert i etterkant av flukten.
Manglende rettshjelp
Verken i Norge, Sverige eller Danmark har flyktninger rett til gratis rettshjelp i familiegjenforeningssaker. Landene bør anerkjenne kompleksiteten i disse sakene, og sørge for rettshjelp for å ivareta rettssikkerheten.
Norge, Danmark og Sverige har en vei å gå for at flyktningfamilier skal få beskyttelse sammen. På flere områder bør Norge tilpasse seg dansk regelverk og praksis for bedre ivaretakelse av flyktningfamiliers rett til familieliv.
Denne artikkelen ble først publisert på noas.no 27 november 2019.
Del på Facebook Del på Twitter