Baw Meh, 78: Baw Meh, 77 år: «Jeg giftet meg svært ung. Foreldrene mine arrangerte det. Vi hadde aldri sett hverandre før bryllupet. Han sa at jeg var veldig slank, og jeg sa at han var pen og mandig. Vi lo, men etter disse første ordene var vi for sjenerte til å snakke sammen. Vi hadde gode og dårlig stunder. Da kampene nådde landsbyen vår, ble vi tvunget til å flytte. Soldatene satte fyr på alt, og vi mistet alt vi eide. Mange av oss måtte krysse fjell og elver. Vi tok en kurv og bar med oss en kjele, en øks, trekull og 30 kopper ris. Jeg bar barna mens jeg løp. De vokste opp mens vi var på flukt, og nådde voksen alder i leiren i Thailand.»

“Vi måtte flykte rett etter at jeg hadde født vår yngste datter. Jeg ønsket at hun skulle gå på skole mens hun var barn, og få en utdannelse, men det var ikke mulig. Nå bor jeg her, og barnebarna mine, guttene, går på skole i leiren. Det gjør meg glad. Jeg håper at de får fortsette å gå på skole, for jeg vil at de skal ha en utdannelse. Jeg ønsker at de blir som dere (hun mener UNHCR-personellet). Jeg trodde at vi kunne vende tilbake til landbyen etter en liten stund. Men det kunne vi ikke. Vi har vært i denne leiren i omtrent 20 år.”

Baw Meh (77) med barnebarna Ko Reh (10) og Ti Reh (5) i flyktningleiren Ban Mai Nai Soi, omtrent to kilometer fra Thailands grense til Myanmar.

Baw Meh (fremst, 77) er ute og går sammen med vennene Klaw Meh (til høyre) og Oo Meh (til venstre) i flyktningleiren Ban Mai Nai Soi.

Baw Meh er en aldrende flyktning fra Karenni i Myanmar som bor i leiren Ban Mai Nai Soi nord i Thailand. Hun har fremdeles på seg alle de tradisjonelle klærne og smykkene hun tok med seg fra hjemlandet Myanmar.

Baw Meh (77) ser på mens datteren Pray Meh og barnebarnet Ti Reh (5) lager mat i hytten de deler sammen i flyktningleiren Ban Mai Nai Soi.

Baw Meh (77) og barnebarnet Ti Reh (5) gjør husarbeid utenfor hytten hun deler med datteren. Flyktningleiren Ban Mai Nai Soi har vært hjemmet hennes de siste 18 årene.

Baw Meh (77) sitter i døråpningen til hjemmet hun deler med barna og barnebarna sine i flyktningleiren Ban Mai Nai Soi. Barnebarna hennes ble født i leiren, noe som gjør at tre generasjoner i familien hennes lever i en situasjon med tvungen migrasjon som trekker i langdrag.

Baw Meh (til høyre) vasker ris med Klaw Meh (til venstre) i flyktningleiren Ban Mai Nai Soi. I likhet med de fleste flyktningene som bor her, vandret hun den lange veien gjennom jungelen sammen med mannen og de seks barna deres. De krysset elver og sov på bakken i skogen, og alt de eide i livet bar de på ryggen.

Baw Meh liker å nynne på karenfolkets tradisjonelle sanger mens hun lager mat til familien om kvelden. Hun er også glad i å snakke om ektemannen, som døde i fjor, før drømmen om å vende hjem igjen kunne bli oppfylt. Mange av barna og barnebarna hennes er blitt bosatt i andre land. Ett av barnebarna, en gutt, sa til henne før han dro at “jeg skal sørge for deg når jeg kommer til Amerika, og en dag kommer jeg tilbake og besøker deg”. Baw Meh har nektet å reise. Hun foretrekker å bo i nærheten av ektemannen, som er gravlagt i leirens vestre del fordi dette er nærmere landsbyen deres i Myanmar, rett over grensen, rett utenfor rekkevidde.

Baw Meh, som nå er blitt 77 år, flyktet fra delstaten Kayah i Myanmar i 1996. Tjue år senere lever tre generasjoner av hennes Karenni-familie fortsatt i flyktningleiren nord i Thailand. Myanmarske flyktninger i Thailand er offer for en av de lengstvarende flyktningsituasjonene i verden. Imidlertid vurderer enkelte av dem nå å returnere frivillig til Myanmar i og med at forholdene har bedret seg i hjemlandet.

Vis din solidaritet #WithRefugees. Signer /strong>Signer i dag.

---

Følg med på hva som skjer – Følg oss på:

Twitter  Facebook   Email