Folk på flukt fra krig eller forfølgelse kan være svært sårbare. De har ingen beskyttelse fra hjemlandet, og mange ganger er det nettopp myndighetene i hjemlandet deres som forfølger dem. Hvis de ikke får innreise eller beskyttelse i et annet land, kan de være henvist til en uakseptabel situasjon der grunnleggende rettigheter, sikkerhet og til og med livet deres står i fare.

UNHCR har som målsetting å ivareta de grunnleggende menneskerettighetene for fordrevne eller statsløse i det landet der de har søkt asyl eller har vanlig opphold, samt sikre at de ikke kan returneres mot sin vilje til et land der de risikerer å bli forfulgt. Vi hjelper også flyktninger å finne løsninger på lengre sikt, det være seg frivillig retur til hjemlandet, integrering i asyllandet eller bosetting i et tredjeland.

I mange land jobber medarbeiderne våre side om side med samarbeidspartnerne våre i alt fra hovedsteder til avsidesliggende leire og grenseområder. Oppgaven deres er å bidra til eller gi flyktningene juridisk og fysisk beskyttelse og minimere risikoen for vold – inkludert seksuelle overgrep – noe mange flyktninger blir utsatt for, også i asyllandene. Målsettingen er også å gi et minimum av husly, mat, vann og medisinsk hjelp i det umiddelbare kjølvannet av en flyktningbølge.

Globale aksjoner

Å yte nødhjelp til mennesker som er tvunget på flukt er ofte det første skrittet på veien mot varig beskyttelse og rehabilitering. For å kunne dekke disse og andre operasjonelle behov, har UNHCR bygd opp et globalt nettverk av leverandører, særorganisasjoner og samarbeidspartnere. Prosjektene våre spenner fra å sende ut kriseteam til de berørte områdene til å dele ut nødrasjoner og bidra med husly, vann og medisinske forsyninger. Blant mye annet har vi programmer som skal bidra til å beskytte miljøet, bygge skoler og skape bevissthet om problemer som hiv/aids.

Gi flyktninger beskyttelse

Vårt arbeid for å gi flyktninger beskyttelse omfatter følgende:

Arbeide for tilslutning til FNs flyktningkonvensjon av 1951 og tilleggsprotokoll fra 1967, samt FN-konvensjonen om statsløses stilling (1954) og FN-konvensjonen om begrensning av statsløshet (1961). I 1999 lanserte UNHCR en kampanje for å fremme tilslutning til 1951-konvensjonen, som kulminerte i 50-årsjubileet i juli 2001 og et ministermøte mellom 1951-konvensjonens tilslutningsland den 12.–13. desember 2001.

Hjelpe de forskjellige landene med å vedta og revidere nasjonal flyktninglovgivning, inkludert administrative instrukser og praktiske retningslinjer, og med å implementere nasjonale prosedyrer for evaluering av flyktningstatus.

Styrke relevante administrative og juridiske institusjoner, kurse medarbeidere i offentlige og frivillige organisasjoner og samarbeide med relevante menneskerettighetsorganisasjoner.

UNHCR jobber også med følgende:

Forskning på, og rådgivning om, nye lover og regler som angår sårbare grupper.

Teknisk og økonomisk støtte til utvikling av kurs i flyktningrett ved jussutdanninger og i offentlige organer (inkludert politiet og militæret) og andre institusjoner.

Støtte til grupper som driver påvirkningsarbeid for å sikre menneskerettigheter og flyktningers rettigheter, sentre for rettshjelp og frivillige organisasjoner som engasjerer seg for beskyttelse av flyktninger.