Norsk UNHCR bistand til utdanning i kriser og konflikter
Over 90% av de som flykter fra Afrikas største og mest omfattende krise er kvinner og barn. Den norske regjeringens støtte til UNHCRs arbeid i Sør-Sudan gjør at kvinner og unge jenter på flukt fra vold og konflikt får mulighet til å gå på skole, samt få seg en utdanning.
Krisen i Sør-Sudan har hittil krevd tusenvis av menneskeliv, og tvunget over to millioner mennesker til å søke tilflukt andre steder i regionen. Like mange er internt fordrevne i eget land. Nabolandene Sudan og Uganda er nå vertskap for flesteparten av de Sør-Sundanesiske flyktningene som har krysset landegrenser i et forsøk på å unnslippe volden i hjemlandet.
Fjorten år gamle Tabu Sunday flyktet til Uganda med sine søsken etter at kamphandlingene mellom regjeringsstyrker og opprørere nådde hjembyen Yei i Sør-Sudan. Med mål om å finne fred og ro, og fast bestemt på å fortsette sin utdannelse, vandret hun til fots gjennom Kongo før hun til slutt kom til Uganda.
«Der jeg bodde før, drepte de mennesker. Foreldrene mine sa de ikke hadde nok penger til å reise, så vi måtte flykte til fots sammen med tanten min»
Ugandas regjering har opprettholdt en åpen grense politikk, og landet er blitt kjent for sin progressive og generøse flyktningpolitikk – som gir flyktningene en del av de samme rettighetene som landets innbyggere har. Dette innebærer at flyktningene har full bevegelsesfrihet, rett til å ta arbeid og starte bedrifter, og at de får fri tilgang til offentlige tjenester som utdanning og helsetilbud. Likevel er det akutt behov for massiv støtte til tiltak i landet.
I krisetider der mange er tvunget på flukt fra sitt eget hjemland er utdanning helt avgjørende for å oppnå fredelig og bærekraftig utvikling. I Uganda får Tabu gå på skole, og selv om hun må dele klasserom med 200 medelever, har Tabu likevel tro på at drømmen hennes om å bli lege eller jordmor en dag skal gå i oppfyllelse.
«Jeg vil så gjerne bli lege, fordi da kan jeg hjelpe syke mennesker eller om en kvinne skal føde»
Norge er blant de største giverlandene til ‘South Sudan Regional Refugee Response Plan’, og bidro i 2017 med 6.7 millioner amerikanske dollar- 56 millioner norske kroner til flyktningtiltakene i regionen. Støtten blir brukt til å imøtekomme akutte behov i Sør-Sudan og vertslandene Uganda, Sudan, Etiopia, Kenya, Den demokratiske republikken Kongo, og Den sentralafrikanske republikk.
“Uten støtte fra land som Norge kommer unge jenter som Tabu til å gå glipp av mange muligheter i fremtiden. Å sørge for at flyktninger fra Sør-Sudan får mulighet til å gå på skole er en helt avgjørende del av flyktningresponsen. Utdanning bidrar til å beskytte sårbare jenter og gutter, og skolen blir et sted hvor barna kan få utvikle seg i en positiv retning. Mange av disse barna har vært vitne til grusomme voldshandlinger: flere har blitt tvangsrekruttert som barnesoldater og mange har blitt seksuell utnyttet i hjemlandet. Norge er en viktig støttespiller for fredsforhandlingene i Sør-Sudan, og en svært viktig bidragsyter til UNHCR og våre partnere, sier Wilfred Buchhorn, fungerende regional representant ved UNHCRs regionskontor for Nord-Europa.
De humanitære operasjonene i forbindelse med krisen i Sør-Sudan er sterkt underfinansiert. Under følger en liste av hvilke konsekvenser mangelen på ytterligere midler kan få for flyktninger i regionen:
– 170 000 internt fordrevne personer vil ikke få tilgang til grunnleggende nødhjelpsutstyr.
– UNHCR vil ikke være i stand til å levere bærekraftig forsyninger til flyktninger i Uganda. De fleste flyktninger er fortsatt avhengig av å få rent vann fra tankbiler. Ettersom ressursene er knappe får enkelte flyktninger kun tilgang til 14.5 liter per dag – hvilket er under standardene for nødsituasjoner.
– 211 000 kvinner og jenter har ikke tilgang på sanitetsutstyr.
– 330 782 barn i Uganda og 91 000 barn i Sør-Sudan vil være uten skoletilgang.
Kilde: Highlighted Underfunded Situations in 2017
Norge og Sør-Sudan