Mojtaba drømmer om å finne en kur mot kreft.
Mojtaba var 13 år da han flyktet fra Taliban.
Mojtaba, 22: “Reisen til Europa var veldig hard. Jeg var bare 13 den gangen. Jeg mistet storebroren min på veien. Han druknet under overfarten fra Tyrkia til Hellas. Etter det måtte jeg klare meg selv. Det vanskeligste var at jeg ikke visste hvem jeg kunne stole på. Men jeg var heldig. I Østerrike fant jeg en familie som tok seg av meg, og som gjør det fremdeles. Og nå går jeg på universitetet og studerer molekylærbiologi.
“Det var ikke plass til vitenskap i barndommen min. Jeg hjalp foreldrene mine på markene i Ghazni-provinsen. Vi var omringet av Taliban. Som medlemmer av Hazara-minoriteten var vi alltid i fare. Det var som å være i fengsel. Vi kunne ikke bevege oss fritt, og før eller senere ville vi bli angrepet. Europa var vårt eneste håp om trygghet.”
“Min afghanske familie er sammen med meg nå, og drømmen min om å forske på kreft er i ferd med å gå i oppfyllelse. Jeg vil gjerne reise utenlands for å ta doktorgraden, kanskje til Skottland, for de har dyktige hjernespesialister der. Jeg er fast bestemt på å sloss mot kreft.”
Mojtaba Tavakoli (22) flyktet fra Afghanistan i en alder av 13 år. I dag studerer han molekylærbiologi med fokus på kreftforskning ved Medical University of Vienna i Østerrike.
Mojtaba (22), som holder den yngste broren, Omid Tavakoli (1), og moren Rehana Rahimi (46) i familiens hjem.
Mojtaba arbeider på et laboratorium ved Medical University of Vienna. Da han var 13 år gammel, flyktet han og broren fra Taliban, men broren druknet i Egeerhavet. I dag er han medisinstudent og drømmer om å finne en kur mot kreft.
Tavakoli-familien spiser en tradisjonell middag sammen. Fra venstre mot høyre: Mojtabas mor, Rehana Rahimi (46), søster Zahra Tavakoli (17), Mojtaba Tavakoli (22), broren Omid Tavakoli (1) og faren Joma Ali Tavakoli (53).
Mojtaba (nummer to fra venstre) og vennene hans griller på landsbygda utenfor Wien i Østerrike. "Jeg elsker Wien. Det er en vakker by som jeg føler meg hjemme i."
Mojtaba studerer til sent på kveld på rommet sitt i huset til steforeldrene. Han håper å kunne ta en doktorgrad i kreftforskning.
Mojtaba Tavakoli hadde bare grunnskoleutdanning da han flyktet fra Taliban i Afghanistan i en alder av 13 år. Nå er han 22, studerer molekylærbiologi ved det medisinske universitetet i Wien og satser på en fremtid innen kreftforskning. Tavakoli-familien, som tilhører den undertrykte Hazara-minoriteten i Afghanistan, sendte i 2006 sine to sønner til Europa for å få dem unna Taliban. Etter at storebroren Morteza 18 år gammel druknet i Egeerhavet, fortsatte Mojtaba reisen alene. I Østerrike fant han omsorg og støtte hos et østerriksk par, Marion Weigi og Bernhard Wimmer.
Da han fikk innvilget asyl i Østerrike, kunne Mojtaba hente til seg den afghanske familien sin. En annen av brødrene, Mustafa, døde 12 år gammel av kreft i Wien i 2014. Mojtabas motivasjon er de personlige tapene og omsorgen til dem som har støttet ham.
“Jeg har sett ting som dobbelt så gamle mennesker ikke har sett”, sier han. “Dette er bakgrunnen for at jeg gjør mitt beste for å bruke de mulighetene jeg har fått, og for å gjøre familien min stolt.”
Vis din solidaritet #WithRefugees Signer oppropet vårt i dag.
Følg med på hva som skjer – Følg oss på:
More stories
Baw Meh fled violence in Myanmar.
She dreams of a better future for her grandchildren.
Solaf survived the war in Syria.
She loves sports and dreams of living in America.
Carmen fled violence in Colombia.
She hopes to inspire other women through her work.