Lim Bol, 21:“Livet som flyktning er veldig annerledes enn det å leve i ditt eget land. Hjemme arbeidet jeg som kjemilærer i grunnskolen: Det å tjene andre mennesker får frem engasjementet i meg, for det hjelper samfunnet videre.

Men da jeg kom til leiren, tilbrakte jeg tre måneder uten å gjøre noe, arbeidsledig. Så ble det startet en skole på grunnskolenivå i flyktningleiren, og det ble utlyst en ledig stilling. Jeg søkte og fikk først jobb som lærer, deretter ble jeg assisterende rektor. Det er hardt arbeid, men det er godt arbeid. Jeg tjener mennesker igjen.”

“Før krigen hadde jeg planer om å studere medisin. Det inspirerer meg å se leger i arbeid. Jeg håper fremdeles at den drømmen skal gå i oppfyllelse, men først må jeg fullføre utdannelsen min, og her er det ikke muligheter til det. Dette er virkelig drepende for fremtiden vår.”

Lim er fra Sør-Sudan, der utbruddet av konflikten i 2013 har drevet 670 000 mennesker på flukt til nabolandene. Ytterligere 1,7 millioner er uten hjem i sitt eget land. Begge foreldrene er døde, og broren nektet å forlate hjemmet for å flykte til Etiopia sammen med ham.

Han er alene i flyktningleiren Gambella, og selv om han nå får dekket sine grunnleggende behov, sier han at avbruddet av skolegangen er det som virkelig gjør ham nedtrykt. Mens han venter på å få fullført sin høyere utdanning, arbeider han som lærer og assisterende rektor på en av leirens overfylte grunnskoler.

UNHCR hjelper de etiopiske myndighetene med å tilby grunnleggende utdanning, men mangel på midler gjør at høyere utdanning ikke varer i de tiltenkte fire år, men avbrytes etter bare ett år. “Dette er virkelig ikke bra for oss”, sier Lim. “Jeg ønsker å reise tilbake til landet mitt som en person med kunnskaper, en som er i stand til å tjene mennesker.”

Vis din solidaritet #WithRefugees. Signer oppropet vårt, Signer i dag.

Følg med på hva som skjer – Følg oss på: